Søk i denne bloggen

fredag 11. mars 2022

Russland: Sanksjoner virker de? Og hvem betaler regningen?

Omfattende sanksjoner er innført mot Russland. Mange mener mye forskjellig om effekten av disse. Det er historisk sett langt mellom suksesshistorier om sanksjoner. Noen sanksjons-regimer har feilet totalt. Og det er vanskelig å planlegge sanksjons-regimer mot andre, uten også å skade seg selv. Putin hevder at Russland vil bli styrket!










Omfattende sanksjoner er innført mot Russland. Flere aviser har den siste uken publisert oversikter over planlagte og innførte sanksjoner mot Russland. De omfatter sanksjoner rettet mot finanssystem og banker i form av «å fryse» den russiske sentralbankens midler plassert i USA og EU og å forby transaksjoner med Russiske statsfond og banker i dollar, euro, pund og yen m.m. Tiltak er også rettet mot industri, eksport og selskaper i form av eksport-forbud. Ikke-godkjenning av Nord Stream 2, gassledningen mellom Russland og Tyskland er et tiltak i denne pakken. Tiltak er rettet mot fly og transport som i hovedsak innebærer å stenge ned luftrom for russiske fly og stenge havner for anløp av russiske fartøyer. Tiltak er rettet mot russiske ledere og forretningsfolk som innebærer å fryse deres eiendeler og også sanksjoner mot navngitte russiske politikere.

Mange mener mye om effekten av sanksjoner. En rekke norske spesialiser har presentert meninger om sanksjonene som nå er eller vil bli etablert. Russland-forsker Jakub Godzimirski mener i Dagsavisen 23. februar at sanksjonene som til da var besluttet innført vill ha liten effekt, men vise at Vesten sto samlet og dermed skape usikkerhet om hva som ville komme. Victor D. Norman mente i Dagens Næringsliv 26. februar at det ikke er tvil om at sanksjonene virker. Karen Helene Ulltveit-Moe mente 11. mars i samme avis at globaliseringen har gitt sanksjoner økt slagkraft. Hun mener enighet om olje-sanksjoner mot Russland er resepten. Samme dag viste Benedicte Bull til erfaringer fra Venezuela som viste at sanksjoner ofte rammer feil, at sanksjonerte land ofte finner nye veier og venner, at sanksjonene bruker som syndebukk, styrker autoritære ledere, stimulerer kriminell økonomi og gjør det vanskeligere for de sanksjonerte å gi fra seg makten.

Egentlig langt mellom suksesshistoriene når det gjelder sanksjoner. The Economist utgave av 5. mars i år har et oppslag om sanksjoner som virkemiddel i internasjonale konflikter.  Her hevder man at det er langt mellom suksesshistoriene. Man må til dels langt tilbake i tid for å finne dem. USAs blokkering av Storbritannias tilgang til IMF under Suez-krisen i juli 1956, etter at Egypt hadde nasjonalisert Suez-kanalen førte til at den allerede planlagte engelsk/franske-invasjonen ble avlyst i løpet av få dager. I 1990 årene og tidlig på 2000-tallet førte sanksjoner til at Muammar Qaddafi avsluttet sitt program for utvikling av kjemiske masseødeleggelses våpen og også sluttet å finansiere terrorisme.

Noen sanksjonsregimer har feilet totalt. Her viser Economist til at de omfattende sanksjonene mot Iran for å få landet til forhandlingsbordet rundt atomvåpen-utvikling i 2015 lykkes, mens senere omfattende sanksjoner rettet mot mullah-regimets aksjoner i og mot nabolandene ikke har hatt effekt. Tilsvarende har amerikanske sanksjoner, over lang tid, rettet mot å fremtvinge regimeskifter på Cuba, og i allerede nevnte Venezuela, vært resultatløse

Vanskelig å planlegge sanksjonsregimer som skader andre, uten også å skade seg selv. En av utfordringene med å sette sanksjonsregimer er å finne løsninger der man påfører den parten man ønsker å sanksjonere større belastninger enn de man selv må bære. Dette ser vi allerede nå klart i Norge i forhold til sanksjonene som vi nå er med på å gjennomføre mot Russlands krigføring i Ukraina. Dette har allerede ført med seg økte og økende strømpriser, ditto priser på drivstoff, byggevarer, matvarer og på kjøpet økende renter som rammer norske lønnsmottakere. Den norske staten for sin del øker sine inntekter fra olje og gassleveranser og, med økende priser, fra avgifter betalt av de samme lønnsmottakerne. Hvorfor ikke "sette tak" på disse avgiftene som sikrer statsbudsjettet uten samtidig å flå forbrukerne? Uansett, hevder The Economist, fører sanksjoner til økonomiske tap for økonomien sett under ett.

Putin mener: Russland vil bli styrket! Putin hevder for sin del at Russland vil fremstå styrket og at sanksjonene vil slå tilbake på de sanksjonerende landene i form av høyere mat- og energipriser. Han hevder at det aldri har vært noe alternativ til den spesielle militære operasjonen som nå er igangsatt i Ukraina og at Russland ikke er et land som kan kompromisse med sin suverenitet til fordel for kortsiktig økonomisk gevinst. Kanskje er erfaringene fra Venezuela verdt å se nærmere på.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar